Sommerdekor

Ittesom årstidene forandre seg, skifte ein ofta ut dekor i heimen. For rundt eit år siden pussa eg og mamma opp kjøkkenet hennas, ganske så impulsivt. Kjøkkenet blei vellykka, men mammen min har ikkje heilt evnen te å gjennomføra oppussing i forhold te dekor og pynting. I mine auger e jo det det kjekkaste! I forbindelse med shopping te oppussing av stuene fant me et nydeligt serveringsfat i malt sink på Skeidar! Mamma nølte, men det sko hu ha kommanderte eg, så då blei det så.

Deilig sommarslig med kvite roser fra hagen, servietter og lys fra Lene Bjerre! Kult at mamma sitt arvegods e blitt trend igjen! Både serviettholdaren og vasane får ein kjøpt makne te på nesten ka som helst interiørbutikk i dag. Serveringsfatet glei rett inn på kjøkkenbordet te mamma onna den kvita lysakronå!

Pannekakemiddag i regnværet

I nesten to uker har me vært velsigna me flott sommarver! Strålandes sol, og ein nesten drepande varme, men i dag nådde regnværet vestlandet og. Gisle e på sjøen, men komme hjem ut i ukå. Då e det bara noen dagars pause før me reise te Hellas i to uker! Eg kan skryta ubegrensa av den fantastiske venninnegjengen min, dei tar virkelig vare på meg dei to ukene eg e aleina.

Tea har nøte sommeren dag og natt, og eg har derfor nesten ikkje sitt noe te na. Hu komme bara innom når hu e veldig sulten, men i dag stod hu på dørå så fort det begynte å dryppa litt. Den lite pene skinnstolen vår e Teas yndlingsplass, hadde det ikkje vore for det hadde stolen vore ute for lenge siden.

Noe av det versta me at Gisle e på sjøen e den ensomheten som komme snikande om kvellen når eg ska legga meg, og kver gong eg må laga et måltid, aleina. Eg takke derfor Gud for at eg har så snille venner som stille opp. Solveig såv me meg ei natt for noen dagar siden, mens Maria gjekk itte frokost i dag. Eg hadde ikkje før kjørt Maria him før eg begynte å laga pannekakemiddag te Helèn og meg. Så tusen takk jenter for at dokke endra dokkas egne rutiner for å ivareta mine!

Regnet har pøst ner i mesten heila dag, det va bara når eg tenkte eg sko ta bilde av regnveret at det blei opphold. Sjøl om me e bara halveis i sommaren kjenne eg at eg savne høsten, og glede meg te den komme...ikkje heilt endå, men snart? Eg og Helèn har sitt noen Ghost Whisperer episodar i kvell, og det endte som sist gong; gråtkvalt og oppriktig lei oss. Men ka kan me gjør? Me e hekta! Go natt, det e lov å håpa på ein lika regnfyll dag i mårå:)

Anthropologie

Love it!