Familien min e egentlig ikkje så veldig stor. Det e meg og søsterå mi Christina, sammen med mamma og pappa som utgjør familien Johannessen. Nettopp på grunn av detta bruke foreldrene våras litt vel mye penger på oss itte min meining. Litt veel snille e de nok kanskje.
Som fattig student, syns eg sjøl da, barra sutra eg litt te mamma om at eg hadde litt lite penger og ikkje likte å spørra samboaren min om penger te klær og lignande saker. Pappaen min som eg trodde låg å sov inne på sofaen spratt opp og gaulte te mamma fra datarommet: "Tusen kr eg sette øve då vennen?" Før mine protester rakk fram hadde pappen min satt øve ein gru me penger eg ikkje hadde spurt om! Så rett og slett sutring i sjå foreldrene mine bør eg barra holda meg onna. Me nok dårlig samvittighet, og følelsen av å ikkje varra så uavhengig som eg like å værr, drar mamma fram ei skål og to tallerkner i det settet eg samle på ("Emilie" fra kremmerhuset). "Værsågod vennin!" me et stort smil om monn. "Takk mamma!" *sukk*
Her.
for ett år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar